Søndag 26.oktober

Det har sannelig vært ei innholdsrik helg! På sist tollertreff kom Jannike med noen kloke ord angående prøve-start. Når jeg kom hjem tok jeg mot til meg og meldte meg på sesongens siste lydighetsprøve i distriktet. Huffameg som jeg har grudd meg siden det! Heldigvis skulle Elisabeth og Marit også ta turen over fjorden å stille på konkurransen. Det føles alltid godt å ha kjentfolk rundt seg på en slik dag. Vi fikk stratnummer 2 akkurat som bestilt. Lille, flinke Alfreden gjorde jobben sin han, tiltross for at han ble litt skremt av vinden. Troja og Emil gjorde det også bra og vi regnet med at opprykkene til Alfred og Troja var i boks, men turde ikke håpe for mye før vi fikk skjemaene våre fra dommeren når alle ekvipasjene var ferdige. (Elisabeth og Emil hadde allerede opprykk). Under premieutdelingen startet dommeren bakfra og leste seg oppover lista. Med fem hunden igjen, og alle vi tre trøndertollerne fortsatt uten kritikkskjema begynte vi å kikke på hverandre... Kunne det være mulig ?? Da nummer fire ble lest opp og det heller ikke var en av oss kunne vi nesten ikke tro det... Vi tok hele pallen vi :-) Kjempebra jenter!! Tenk så gøy!

  Start nummer to i gang med lineføringen

Det var masse unødvendige nerver i forkant det! Tenk, nå kan vi begynne å trene inn klasse 2- øvelsene! Det skal bli deilig. Jeg tror det fortsatt ikke.. Tusen takk for kloke ord Jannike! Iblandt trenger man sannelig et spark bak!

I dag har vi gått en deilig fjelltur på Blåheia i herlig høstvær. Alfreden koste seg. Nå sover han skjønnhetssøvnen sin. Det tar visst på å være lydig :-)

Torsdag 18.september

Joda, vi lever! Det bare vises ikke her... Kremt, et kvartal siden sist oppdatering, det er ikke akkurat noe å skryte av! Her kommer en kort oppdatering.

I sommer var vi på Tollarspecialen i Stockholm. Det var like supert som i fjor!! I år stilte Alfred i utstillingen i klassen for diskvalificerende fel. Kritikken kan du lese her. Jeg var veldig fornøyd med hvordan han oppførte seg i ringen! Vi har jo ikke gjort dette siden Alfred var valp, så jeg var litt usikker på hvordan han skulle oppføre seg. Det viste seg å være totalt bortkastet bekymring. Heldigvis! Nå blir det sikkert ikke mer utstilling på oss før neste special. Men vi gleder oss allerede :-) Bilder finnes i galleriet.

Mens vi to-fotingene var på ferie i varmere strøk var Alfred på utlån. Det gikk heldigvis helt uten problemer som forventet. Det var vel større sjangs for at passerne ikke ville gi han fra seg enn at de angret seg for å ha tatt på seg oppgaven. Men litt sommerferie ble det på Freden også. Vi har fått vært på hytta, gått i fjellet og kost oss masse. Litt uheldige med været var vi, men det ble mange fine turer allikevel. Alfred fikk prøvd kløven sin for første gang (nesten tom vel å merke). De første 100 meterne syntes han livet var helt grusomt. Vi bare lot som ingenting. Det tok ikke lange stunden før han var seg selv igjen. Og når det først løsnet så det ut som om han ikke la merke til at han hadde noe på ryggen lenger :-) Raringen.

Nå er høsten her og vi har kommet igang med treningen igjen. Vi har planer om å stille på bevegelig blodspor-prøve om en måneds tid, så nå er det der hovedfokuset ligger. Vi gikk vårt første blodspor nå etter sommeren, så vi har mye å ta tak i. I går gikk vi et spor Johanna hadde lagt ut til oss. Det ble en skikkelig utfordring med masse kryssinger og terrengskifter. Gutten jobbet som en helt! Det var kjempemorsomt. Arti også å se de andre hundene løse sine spor-oppgaver! 

Bilder fra sommeren kan du se her.

Flere oppdateringer kommer (før året er omme :)

Tirsdag 10.juni

For ei treningsøkt!! Jeg har ikke opplevd maken. Våre glimrende instruktører hadde mekket en treningskonkuranse med alle forstyrrelser man kan tenke seg. Vi hadde skikkelig ring og båndene blafret bra i vinden. Publikum fikk sitte tørt under en oppspent presenning. For dagen var det innleid kommandør som de færreste av oss hadde brukt i trening. Dessuten var det premiebord, kaffe og vafler ved ringinngangen. På utsiden av ringen trente valpene innkalling med fløyte. Den store prikken over i-en var at Ricci er høyløpsk....

Min første tanke da jeg kom kjørende til treningsplassen og fikk se banen var FYTTIKATTA! Dette så mye skumlere ut enn jeg hadde forestilt meg at treningskvelden skulle bli. Jeg fikk startnummer midt i rekka og skulle ligge fellesdekk next to miss Ricci. Alfred startet konserten straks etter jeg tok han ut av bilen. Jeg hadde nemlig vært så lur å parkere ved siden av Geir på den plassen jeg bruker å stå. Tror du Freden fikk ferten av løpetispe eller?? Jeg fikk lokket han med meg med godbiter og leke, men alle mine forhåpninger om en grei gjennomkjøring dalte ned i skjul fortere enn du kan si KAK! heldigvis krever ikke tannvisning og fellesdekk den store kontakten. Alfred reiste seg på tannvisninga. Her må vi legge ned en jobb. Men dekken gikk KJEMPEFINT!! Det var tre hannhunder og Ricci. Utfordringen kom når den velduftende snella fant det for godt å heller reise seg og gå etter far. Flinke Alfreden, han lå til tross for at alle de tre andre hundene brøt og hadde et lite stevnemøte ved siden av. Flott! Det er så godt å være så trygg som jeg er på han i bli-øvelsene. Jeg vet at han tåler ganske mye forstyrrelse uten at han bryter. De tre hannhundene fikk avslutte med en fellesdekk uten fristerinnen til stede. Det gikk supert for alle.

Så var det bare å vente på sin tur til resten av apellen. Jeg ladet vannflaska og vi satte oss på sekken. Alfred giret seg veldig på tispe-lukta. Pep og snuste og var ikke på nett i det hele tatt. Han fikk to korrigeringer med vannsprut så var vi ferdige med det. Puh! Appellen gikk helt greit, han snuste ikke i bakken. Fikk tips om å bruke hånda litt for å få bort ekstraskrittet han tar før han stopper på STÅ-kommandoen. Det får vi teste ut. Jeg er veldig fornøyd med at jeg fikk brutt fokuset på gode lukter og faktisk fikk til å gjøre noe. Det funker å stille krav! Det samme også med avkoblingen etterpå. Jeg tok han med og satte meg sammen med publikumet når vi var ferdige. Arti å se på de andre også. Da kom vi veldig nært vaffel-bordet og Alfred hadde IKKE lyst til å legge seg ned og slappe av. Etter en korrigering og tilsnakk forsto han at løpet var kjørt. Da la han seg like godt ned i en krøll og etter noen minutter så det nesten ut som han sov :-) Resten av tiden var det ikke en lyd og gutten var helt eksemplarisk. Det var nesten den største seieren i kveld. 

Utrolig arti å se de andre ekvipasjene! Dere er kjempeflinke alle sammen!!!! Jeg gleder meg til å trene videre sammen dere alle. Og hvilke kreative og dyktige instrukører vi har! Vi må forsikre oss om at de har tid til oss til høsten også!

Søndag 8.juni

Det har vært ei anderledes, men interessant helg for meg. Jeg har vært "foresatt" for lillesøster Elisabeth på agilitykurs med hennes to år gamle japanske spisshund Sara. Wow, hvilken fartsfyllt og morsom sport både for hunder og eiere! Sara var kjempemotivert for jobben og sprang som et hvitt lyn :-) På siste runden i dag gikk hun fire hinder og en tunnel på rekke! Kjempeflink!! Jeg skal prøve å engasjere meg litt slik at Elisabeth og Sara kommer seg på endel av fellestreningene som Nidaros arrangerer. Eller, det står vel egentlig ikke på engasjementet, men på tid og prioritering. Dette går jo av "Alfred-tida" mi. Jeg sørget for å få tatt en runde på "gå foran i line" på parkeringsplassen utenfor agility-banen før vi dro i dag. John-Ketil ville ha han litt "frekkere" fram mot stolen med ballen på til neste lydighetskveld og det tror jeg jammenmeg han får se :-)

I går kveld nøt vi finværet på Rotvoll sammen masse toller-folk. Geir hadde ordnet med plass og stor grill og til og med godvær. Det var perfekt. Trivelig at så mange tok turen innom! De andre hadde vært på utstilling tidligere på dagen. Grattis til alle fine resultater, men en spesiell gratulasjon til Trøndertollernes nye utstlillingschampion Castello! Herlig!! Alfred var med hele kvelden og var stille og rolig så å si hele tiden. Det er gutten sin det :-) Utpå kvelden ble han sliten og hva er vel bedre enn på ta en dupp på benken ved siden av mor?

Nå i kveld har vi vært ute å gått et spor i sprut-regnet. Det var slettes ikke noe å skrive hjem om. Det har kommet mye nedbør i løpet av noen timer nå i ettermiddag og det var vind. Jeg hadde dessuten en mistanke om at det var noen andre som også hadde lagt ut spor i det samme området da det var flere sløyfer som hang rundt om som ikke så gamle ut. Etter å ha gått sporet to timer senere var jeg helt sikker på at det var noen som hadde gått spor der. Alfred dro av sporet vårt rett mot den fremmede sløyfa. Det må ha vært mye fert i det andre sporet, han var SÅ sikker på at det var dit vi skulle. Blodspor kanskje? Ikke vet jeg. Iallefall slet han seg gjennom sporet, men dro av flere ganger med en sånn selvsikkerhet at hvis jeg ikke hadde lagt sporet selv hadde jeg blitt rundlurt. I noen partier av sporet jobbet han med høyere nese enn det jeg liker. Mulig det var vinden, ikke vet jeg. Gjenstandene brøy han seg ikke nevneverdig om heller. Æsj, vi som hadde så fin framgang de siste sporene vi gikk.

For å ikke avslutte dagens trening med en sånn dårlig følelse tok vi litt utgangsstillingsterping på stua da vi kom hjem. Alfred var kjempemotivert og de ble rette og fine :-) Hurra!

Torsdag 5.juni

Jeg må skrive noen linjer om den litt uvanlige treningen jeg og Alfred gjorde i går i sommervarmen. Vi dro på Hestsjøen og prøvde strandlivet :-) Det var det sikkert 200 andre som også gjorde akkurat da, så det ble sikkelig miljøtrening! Vi holdt oss selvfølgelig i skyggen og etterhvert som sola flyttet seg på himmelen hadde vi større og større område for oss selv. Barna ved siden av oss insisterte på å prøve fiskelykken med noe som så ut som om det kom fra lekebutikken. Det innebar endel kasting med en diger dupp. Det var selvfølgelig veldig triggende!! Gummibåt med plaskende årer og en gjeng med ender duppet også i umiddelbar nærhet. Hehe, jeg trodde nesten øynene skulle ploppe ut på Alfred når det kom to barn plaskende rett nedenfor der vi satt. Snorkel og dykkemaske hadde ikke han sett før! Og når bare snorkelen, bakhodet og baken stakk opp på dem og det plasket vilt, ja da trodde visst Alfred at det var best og hoppe uti å hjelpe til :-) Jeg fikk holdt han på land og han roet seg etterhvert ganske bra til tross for at alle andre fikk bade og ikke han. Vi satt på kanten i en times tid. Alfred hadde virkelig fått mange nye inntrykk. Da vi kom hjem var det godt å legge seg rett ut!

I kveld har vi hatt ei lita lydighetsøkt på plena. Tempoet i dekken skal jeg nok få til. Han forstår hvilken bevegelse som fører til belønning når jeg sitter på huk ved siden av han. Nå må etterhvert hjelpe-hånden bort. Det skal nok gå. Kryp og gå foran i line er helt i startgropa. Nå gjelder det bare å få tatt noen økter på dette før tirsdag så instrukøren kan vurdere om vi er på rett kurs med disse øvelsene.

I helga skal jeg være med lillesøster Elisabeth på agilitykurs. Det blir interessant, jeg kan jo ingenting om det fra før. Perfekt å være med som "foresatt" siden jeg har bestemt meg for å begrense hva jeg trener med Alfred denne sesongen.

I dag fikk forresten Alfred den siste tabletten sin. Så nå må alle hjelpe til og krysse fingrene for at han holder seg frisk også uten kortison i kroppen!

Onsdag 4.juni

Jo lengre det er siden man har oppdatert, jo vanskeligere er det å hive seg på igjen. Det sier seg selv at det ikke blir veldig detaljert...

Den største happeningen i løpet av mai var kennelhelgen i Sverige. Det var ei super helg sammen masse trivelige og kunnskapsrike mennesker og hunder. Jeg har lagt ut en liten reiseskildring på Trøndertollernes hjemmeside under "TT på tur" , ta gjerne en titt der. Dessuten ligger det mange fine bilder på Kennel Digby Tollers fra helgen. Programmet var spekket med hund og trening samt sosialt samvær hele helgen. Alfreds kull gikk også gjennom en funksjonsbeskrivning. 

Takk til Linda som gav oss en liten innføring i nyinnlæring av blodspor! Alfred likte skanken godt. Han ble i følge Linda "helt galen" !! Og det hadde hun sannelig rett i !

Tusen takk, nok en gang til Agneta og Tina og hele resten av deltakerne for ei herlig helg! Dette er et supert tiltak, iallefall for oss som bor så langt unna! Det er ikke ofte vi får treffe dere, så dette setter vi stor pris på!!

Søster Migo og Alfred

Her i Trondheim har vi avsluttet apporteringskurset. Det var greit å få en innføring i hvordan øvelsene skal se ut til slutt og hvordan man kan trene dem inn. Vi vil nok legge dette på hylla ei stund framover hovedsaklig av to grunner. Jeg vil prioritere lydigheten og sporet nå. Det føles ikke bra å trene så mange ting på èn gang når det hovedsaklig er nyinnlæring over hele fjøla. Dessuten tror jeg Alfred trenger å "lande" litt i hodet. Håper det hjelper med litt tid på baken. Han stresser seg fort opp og jeg har ikke lært å styre det godt nok enda. Hørtes litt ut som om jeg bare ville stikke hodet i sanden og droppe jakta fordi det er vanskelig... :-) Vel, det har forsåvidt litt med vanskelighetsgraden å gjøre. Hvis jeg skal få til dette må jeg skyve det andre til side og det vil jeg ikke. Jeg synes det er mye morsommere å trene lydighet, masse glede, lek og småprik - akkurat som jeg liker det!!

Pinsehelga var Haakon og Alfred på Fosenkurset (arrangert av Nidaros Brukshundklubb). De var med på den ene sporgruppa og fikk virkelig brynet seg i løpet av helga.

En av de andre deltakerne har hvilepause i bila. Ser ut som om det trengtes ...

Fokus var å få Alfred til å markere alle gjenstandene i sporet. Han har nemlig alltid syntes at spor er GØY. Og da driter man i om det ligger noe der. Instruktøren hadde flere gode råd i forhold til treningen. For det første har vi byttet ut alle gjenstander med små bokser som det går an å legge godbiter inni. Freden er jo som kjent matvrak. Boksene hadde til å begynne med mange hull slik at lukten av maten kom ut. Tanken er at hullene gradvis skal bort og at han etterhvert skjønner at handteringslukten også betyr nammis. Så nå tråler jeg alle godterihyller etc for å finne ting som har anvendelig emballasje :-) Her en dag ble det for eksempel servert KinderEgg til dessær. De små gule boksene er jo perfekte!! Det ser ut som om han begynner å forstå poenget. Da vi gikk spor nå i helga markerte han (stopper, venter og snuser på) alle gjenstandene (8 stk) hvorav to med dekk :-) Det med dekken kommer nok litt etter litt. Når vi kommer bort til hunden får han ikke spise før han legger seg. Ellers mente instruktøren at det var best om man ikke la på kommando på dekken da dette ville ta fokus vekk fra gjenstanden og over på føreren. Høres jo logisk ut. Så vi har tro på dette kan være veien å gå. Det er vel bare å holde kursen en stund å se hvor det bærer i vei.

I går hadde vi lydighetssamling igjen med Ellinor og John-Ketil. Selv hadde jeg ingen forhåpninger. Ricci hadde nemlig løpetid. Det pleier å ta helt av i hodet på Alfred da. Dessuten trente vi på gress, og det gjør det ikke lettere. Som forventet begynte fille-bikkja å fyre seg opp. Pep og pep. Da fikk han servert en skikkelig sprut med vann rett i tryne-fjøla og jeg skal si deg at det gjorde susen!! Resten av kvelden ble helt herlig! Alfred konsentrerte seg SÅ bra og ting gikk helt på skinner. Flinke bisken til mamman sin :-) Denne uka skal vi trene på gå foran i line, kryp, korrekt utgangsstilling (han har fått for seg at det er fint å sitte skjevt, ut fra meg....) og tempo i neddekken. Neste tirsdag er det test-prøve. Det blir spennede.

I helga blir det masse hunde-gøy!

Tirsdag 29.april

Apporteringskurs, utstillingshelg og "sitte-stille-ikke-bry-seg"

Her er det full fart. Apporteringskurset går sin gang. Det har allerede vært to treninger av seks. Det blir 13 det... Allerede?? Jaja... Alfred er flinkest til det vi nesten ikke har trent på og dårligst på det vi har trent masse på (!) (Analytisk som jeg er sier det meg at jeg har prioritert rett... Eller betyr det rett og slett at jeg har trent feil på det jeg har trent på?? ). Han flyr som en pil ut og henter dummyer til meg. Teorien om at han henter den dagen jeg ber han om det holder mål foreløbig. Sist fikk vi innføring i hvordan å trene inn dirigering til siden og ut. Han tok signalene mine med èn gang. Godgutten til mamman sin det! Men "sitte-stille-ikke-bry-seg" - DET er vanskelig det!!! Eller gå på rekke når det kastes dummyer. Neste gang tror jeg at jeg skal holde meg litt lenger unna de andre på denne øvelsen. Alfred koker, det kommer det ikke noe godt utav. Ellers var han faktisk ikke så aller verst på sist trening i forhold til lyd. Iallefall tatt i betraktning av at han måtte vente ganske mye. Heldigvis har vi en instruktør som har mye erfaring med trening av hund med lyd. Hun tar meg på alvor og kommer med mange gode råd i forhold til dette. Jeg må legge ned en kjempejobb på dette området framover!

I helga var vi med som heia-gjeng på utstillingshelg på Fosen. Her fikk Alfred trent en god del passivitet i hallen. Stor forbedring fra lørdag til søndag :-) Men gutten var vel sliten etter helga. Vi var nemlig ni mennesker og sju tollere som delte hytte. Masse inntrykk til en hormonell unghund. Ei hel helg proppet med miljøtrening med andre ord. Ikke rart lille venn sov hele kontor-dagen i dag :-)

I ettermiddag har det vært knall-vær her i Trøndelagen. Jeg tok med middagen, sitteunderlag, dummyer og sudoku i sekken og strøk på dør så fort jeg var hjemme fra jobb. Vi ruslet en liten runde og slo oss ned i utkanten av et jorde. Dummyene fikk komme opp av sekken og ble plassert på gresset ved siden av oss. Og der satt vi. Lenge. Jeg spiste middagen min og nøt godværet. Alfred kjedet seg. Heldigvis var det to jenter som trente hestene sine på jordet, så han hadde litt underholdning :-) Han var faktisk veldig flink i dag. Jeg får vel invitere med meg noen med en hund en dag. Det tenker jeg hever vanskelighetsgraden et par hakk. Hvis noen gidder å bli med da. Det er jo ikke akkurat det morsomste i verden å sitte på en benk :-) Men da kan man jo skravle i det minste.

Mandag 14.april

I går var det tollertreff. Arti at det kom så mange hunder! Et par nye også, det er alltid gøy. Jeg troppet opp en time før og fikk være med som lærling når Elisabeth og Jannicke skulle legge ut blodspor. Det var interessant. For meg som er vant til bruks-spor så det litt tungvint og sølete ut... Men jeg må nok prøve om Alfred fatter poenget med en slik type spor også.

Temaet for dagen var jakt. Idar snakket en del rundt temaet og viste litt innlæring. Kjekt for meg som er så fersk på området. Men ser jo at jeg har fått med meg endel (teori iallefall) gjennom å være med på treningene den siste tiden. Det jeg sitter igjen med som en tankevekker er bruken av forsterker, eller mangel på sådan. Han belønnet hunden sin veldig lite, iallefall med godbit. Mitt krapyl er ganske bortskjemt på det området. Verdt å ta med seg. Jeg tror jeg må legge meg på en slags gylden middelvei.

Vi fikk trent endel passivitet i løpet av dagen. Det gikk ikke bra for å si det rett ut. Alfred er J***** dårlig på å gjøre ingenting. Endel pistring og masing. Han ble sliten etterhvert også, så når jeg inviterte han opp på fanget takket han gladelig ja. Der lå han i ro ei god stund og slappet faktisk av. Mulig det var for mye å holde styr på på èn gang. Dessuten var det noen barn der som var ganske viltre og lagde mye støy. De var veldig mystiske og ganske skumle syntes Alfred.

Faktisk lå han mer i ro når jeg gikk et stykke unna. Det var en interessant observasjon... Hadde vært morro å sende Haakon på ei trening med han uten meg (hehe, blir vanskelig i såfall). Hvis han er rolig og fin da må jeg virkelig gå i meg selv :-)

I ettermiddag pakket jeg stol-sekken og kledde meg godt. Med sudoku-hefte, mobil og sitteunderlag kjørte vi opp til Lian. Målet for turen var å gjøre ingenting. Jeg satte meg ned på en benk ved vannet og tok opp Sudokuen. Ingen piping eller masing. MEN han var hellig overbevist om at vi hadde satt oss selv ut i skogen som åte for styggen sjøl. DETTE kunne ikke være bra! Så han fikk med seg hver minste lyd i mils omkrets. Dessuten fikk han knasket i seg litt kvister og bål-rester. Vi holdt ut i en time. Da var jeg kald, så da vendte vi nesen hjemover. Det blir flere slike turer i dagene som kommer, det er sikkert og visst.

Ingenting unnslipper denne radaren!

Pene gutter sitter selvsagt på benken og ikke på snøen

Vel hjemme. Hvem skulle tro det?? Sliten ble han iallefall.

Lørdag 12.april

Tirsdag var det igjen jakt-trening på Ler. Alfred hadde tydelig høyere forventning denne gangen enn uka før. Enda han nesten ikke fikk gjøre noen ting forrige gang. Huff, de lærer så fort :-) Det er vel bare å holde seg i skinnet og ikke gå for fort fram. Snart begynner apporteringskurset også. Der blir det nok mye gode råd å få fra erfarne instruktører. Han fikk bære vilt før første gang siden han var liten. (Juli ser jeg på dagboken, første innlegget). Det var litt rart, men han var veldig interessert. Duen og kråke-ungen kunne han bære (og kanskje helst spise), men den store måsen var ikke like aktuelt å plukke opp. Jeg tenkte jeg skulle bytte til meg dua mot ballen (som han vanligvis gjør ALT for), men den betød absolutt ingenting i forhold til dua. Det er vel noen instinkter ute å går her ja...

På torsdag gikk vi spor på Sluppen. Underlaget var vanskelig, tørr, død plen som akkurat har smeltet fram fra snøen. Dessuten var det veldig nært E6, så det ble masse forstyrrelser. Haakon var sporlegger og hundefører.

Gutta gjør seg klare til jobb

Som sagt var det både vanskelig underlag og krevende miljø. Alfred jobbet som en helt. Han brukte nok noen kalorier ekstra på miljøet og forstyrrelsene, men det må læres det også. Han jobbet helt supert gjennom samtlige vinkler. Jeg skulle være fotograf, men blir jo så revet med når det går som en drøm, så det ble ikke mange bilder akkurat...

Nå må vi bare få på plass den gjenstands-markeringen så er vi godt på vei. 

I dag har vi vært og gått spor på Rotvoll sammen Jannicke og Rival. Begge hundene løste oppgavene sine kjempegodt. Det første sporene til begge gikk i skogsterreng. Det virket som om dette var enklest for dem. Det andre sporet gikk vi på plen og åker. Her var det nok mange som hadde gått, både mennesker og hunder. Jannicke så visst veldig mistenkelig ut når hun la ut sitt siste spor, for det kom to Securitas-vakter og gikk etter henne :-) Det ser jo utvilsomt litt spesielt ut for folk som ikke er innviet i sporten vår. 

I morgen er det tollertreff på Ler. Håper det kommer mange! Alltid spennende å se om det dukker opp nye ansikter og hunder. Alfred ligger til lading nå. Fit for fight igjen i morgen tidlig.

 W:)

Onsdag 2. april

I går var jeg og Alfred med gjengen på jakttrening på Ler. Det var helt toppers!! Jing, Troja, Emil, Rival og Remus var der også. Jeg var kjempespent på hvordan det skulle gå med stressnivået og lyden. Heldigvis gikk det kjempefint! Det er tydelig at Alfred ikke har samme forventning i en sånn setting i forhold til på lydighetsbanen. Der kan han være helt loco, det er jo så gøy å jobbe! Vi trente mest passivitet. Men han fikk da komme på ei innkalling også, uten at det førte til bryt av neste sitt og bli. Fornøyd med det! Ellers fikk jeg øvd meg på å hente dummyer selv :) Alfred setter opp "nå skal jeg sikkert sitter her forever"-mina når jeg kommanderer han til å bli sittende. Da kan jeg bare slappe av, for da sitter han uansett :-) Tydelig at "bli"-kommandoen virkelig betyr noe for han. Herlig! Jeg kunne ikke spare meg for å teste "apport"-kommandoen på ett linjetag (var det det dere kalte det? Hehe, jeg er helt grønn på hele denne jakta.) Apport har jeg foreløbig bare sagt med Alfred sittende i utgangsstilling med apporten i munnen. Virker som om innlæringen har vært vellykket. Han styrtet ut i hundre og fram til dummyen. Den luktet merkelig, det var visst noen andre som hadde hatt den i munnen før. Tenk det...! Jeg ble helt perpleks når han nølte ved dummyen, så jeg fikk ikke fram en lyd, og heller ikke fløyta. Sykt hvor satt ut man kan bli når man starter på en ny øvelse og hunden ikke gjør akkurat som man har forventet. Komisk! Etter en hel evighet (les: noen sekunder) plukket han dummyen og kom i full fart tilbake til meg. Jeg fikk dummyen i hånda uten å tenke på innkomsten. Det var kanskje like greit, men jeg skal ikke påstå at det var med vilje der og da. For hjernen min hang fortsatt litt etter kan man si... Veldig fornøyd med reaksjonen på kommandoen min. Og veldig fornøyd med at han ikke tok av etterpå. For da var det min tur til å hente. Jeg håper han klarer å besinne seg like fint neste tirsdag, for da er det ønske-reprise. Jeg gleder meg allerede :-)

I dag har vi vært på ASKO og trent lydighet igjen. Rival og Jannicke kom også. Tok endel passivitet i dag også og det gikk faktisk bedre enn forventet. Litt urolig og pipete i starten, men det gikk forbausende fort over når jeg ikke brydde meg. Puh! Ellers fikk vi vært med på en felles-dekk med bare fremmede hunder av alskens raser. Første gang for Alfred. Jeg har bare trent den øvelsen sammen med de andre tollerne han kjenner fra før. Dessuten hadde han hunder på begge sidene. Så ut som om han hadde lyst til å reise seg en gang, men han tok seg i det og ble liggende. Jeg var rask tilbake og belønnet det. Han lå kjempefint selv om førerne til hundene ved siden av gikk til sine hunder. Haha - ikke no problem :-) Ellers tok vi en runde med hilsetrening. Det går fin-fint. Han sitter han. Stå-en sliter vi med. Den var dårlig i dag. Den må jeg nok prioritere framover. Etterpå fikk jeg være med å se på agility-proffene trene slalom. Fikk også høre hvordan se setter sammen øvelsen fra bunnen av. Interessant! Det ser veldig morro ut! 

Alfred går for tiden under dekknavnet "Hårtrollet" og "Bustenskjold". Her må det trimmes ører! Tror kanskje jeg må finne fram saksa nå, Haakon kommer hjem i løpet av kvelden og han synes Alfred er søt med busta på. Han har nok sett for lite andre tollere i det siste og har glemt hvordan de skal se ut. Til verket!

W:)

Søndag 30.mars

Uken som har gått har vi vært innom de fleste grenene vi trener. Uka startet på tirsdag hvor vi møttes en gjeng på Øysand. Johanna og Elisabeth hadde vært på jaktkurs og ville dele noen treningstips med oss andre. Kjempekjekt for oss. Tirsdagen som kommer er det trening på Ler og da får vi se om vi får til noe..

Onsdag var det lydighetstrening på ASKO, tiller. Der var det som vanlig masse hunder i alle varianter. Perfekt miljøtrening! Ricci og Rival var der også. Vi fikk trent på kontakt, lineføring og korrekt ned-dekk. Noen bli-øvelser trente vi også. Gutten var flink. Hilse-treningen (forløperen til tannvisningen) gikk også fint. Alfred er ikke veldig interessert i andre mennesker, noe som er utrolig praktisk i slike situasjoner.

Torsdag ble en ren kose-dag. På ettermiddagen gikk vi tur sammen Hilde og engelsksetteren Nea på ett år. Hundene fikk løpe løse. Tror ikke Alfred har møtt en villere hund i hele sitt liv :-) Han fikk skikkelig kjørt seg. Han er vanligvis ikke den som liker slik heftig lek som denne dama vartet opp med, men han tødde da opp og var med på morroa. Han sov godt hele kvelden etterpå.

Fredag var menneskenes ettermiddag. Vi dro i Vassfjellet og sto på slalom (hehe, ja, jeg også). Jeg var sikkert litt av et syn, på tur ned barne-bakken. Jaja, morro var det iallefall. Alfred fikk dermed øve seg på å være hjemme alene. Det gikk kjempefint. Vi stenger han ikke på kjøkkenet der han også sover om natten. Når vi kommer tilbake etter noen timer stiller han med det trøtte mårras-trynet og alt er som vi forolt det. Mått det bare fortsette sånn!

På lørdag hadde vi tusen ærend vi skulle gjøre rundt om. Men vi fikk da smettet inn litt hundetrening også. Vi dro på Lade og gikk et spor. Haakon la ut en ganske vanskelig oppgave. Iallefall tatt i betraktning av at det er lite spor-trening på denne tiden av året. Underlaget var dødt og hadde lite fert. Dessuten krysset sporet to ganske brede, gruslagte stier. Og det var endel folk i området, så jeg regner med noen hadde krysset sporet på den tiden det lå før vi gikk det. Alfred løste oppgaven med glans. Hurra hurra. Haakon og Alfred skal delta på det årlige "Fosen-kurset" kristihimmelfarts-helga. Da skal de nok få gått mange spor og fått masse ny input fra gode instruktører. Enda en ting å se fram til :-)

I dag var Jannicke, Marit og jeg på Gløshaugen og tok en runde lydighet. Vi prøver å trene på mange ulike steder slik at ting skal fungere uavhening av plassen vi er på. Så nå er vi stadig på utkikk etter parkeringsplasser etc som er snøfrie. Vi startet opp med passivitet. Alfred var roligere enn han pleier, men litt lyd blir det. Han synes det er SÅ morro å trene at han ikke kan vente. Men jeg er ganske fornøyd med denne biten i dag. Ellers trente vi på stå under marsj. Den øvelsen har vi en god bit igjen på. Hilsetrening ble det også. Der er han flink. Han reiste seg første gang, men ellers satt han pal med fin kontakt. Det ble ei fin treningsøkt.

Energinivået til Alfred er stadig på vei oppover. I skrivende stund sitter jeg med to tøfler, ei sko, ei penn og en ledning-stump (gud vet hvor han fant den) som han har funnet rundt om i huset og nøye brakt hit og avlevert pent sittende foran meg. Han er blitt en lyst-apportør :-) Så nå må jeg lukke døren til yttergangen hvis jeg ikke vil ha hele husets samling av yttersko levert i hånden mens jeg ser på TV eller slapper av i sofaen. Heldigvis har han blitt flink til å legge seg på plassen sin og holde seg der når han får beskjed om det. Jaja, jeg klager ikke. Så lenge han kommer til meg med skattene han finner så er det helt greit for meg.

Tirsdag 25.mars

Tre nye uker er gått og Alfred har en veldig positiv form-kurve. Energi-nivået har steget betraktelig og det er bare herlig! Alfred har til og med vært med oss på skiturer i påsken uten å bli "oppbrukt" av den grunn. Han løper løs ved siden av oss og det fungerer kjempefint med passering av andre skiløpere. Han følger oss hakk i hæl, så hvis vi treffer noe vi ikke vil at han skal ha kontakt med, er det bare å svinge ut av løypa så følger tassen etter :-) Ganske praktisk.

Forberedelse før turen; potesokker er ikke favoritten...

Kjedelige ting nr to ved en skitur; man må sitte/ligge helt i ro mens menneskene hviler seg og spiser enda et gourmet-måltid.

Heldigvis slo Alfred seg fint til ro etterhvert med vindsekken som "parkeringsplass". Dette er virkelig nyttig trening. Særlig siden turfølgets andre hund ikke hadde restriksjoner på bevegelsesfriheten under pausene ble dette et fint treningsmoment og vi så klar framgang fra første til siste tur.

I dag har vi vært en liten tur på trening og snappet opp noen gode råd fra Elisabeth og Johanna som har vært på jakt-kurs. Vi har sannelig masse vi må ta tak i :-) Med den økte energien til Alfred har det også kommet et økt ønske om mer arbeid. Overivrig hund blir fort stress og lyd så her gjelder det å ikke gå for fort fram.

To gode venner at en velfortjent hvil i sofaen etter dagens tur

Lørdag 01.mars

Hurra! Lillegutten har blitt 1 år :-) Dagen feires med et stort bein som nytes til det fulle. Spørs om det må inndras før alt går ned. Vet ikke helt om magen tåler så mye på en gang. Og en ting er iallefall sikkert. Denne karen spiser så lenge det er igjen.

I løpet av det siste året har vi blitt kjent med en helt herlig, liten hund som har imponert oss på mange vis. Vi håper vi får mange gode år sammen med Alfred framover.

Grattis til Digby Tollers som fikk nytt valpekull på selveste skuddårs-dagen! Det blir spennende å følge med på valpene.

Torsdal 21.januar

Oi, som tiden flyr! Det er ikke lenge til Alfred blir ett år.... Den lille valpen er blitt en unghund :-)

Siden sist har vi hatt gjennombrudd i apport-treningen. Rart, plutselig er det akkurat som om det faller noen brikker på plass i det lille hodet, og da er det enkelt. Her er beviset. Se på han. Han er stolt selv også :-) Bedre lønn for strevet kan vel ikke en som trener hund få.

På hjemmesiden til Trøndertollerne er det nå lagt ut datoer for kommende toller-treff i området. Det ser ikke ut som om noen trenger å ha for mye fritid i år heller :-) Det er mye som foregår, både utstillinger, kurs, konkurranser og treninger. Så her er det bare å henge seg på den som vil. Jo flere jo bedre!

Etter litt fundering meldte jeg oss på apporteringskurs som retrieverklubben arrangerer i april. Man kan jo ikke la en slik sjanse gå fra seg... Det blir spennende! Greit å få en ryddig gjennomgang av ny-innlæringen slik at vi ikke begynner på feil plass og må reparere mye i ettertid. Jeg liker å begynne i rett ende. I allefall to andre ekvipasjer fra treningsgruppa skal også delta. Vi skal nok få en lærerik og morsom vår!

Helsen er bra for tiden. Vi har igjen halvert medisindosen. Det gikk fint denne gangen også *bank i bordet*. Det skal bli godt når medisineringen er over og den lille kroppen kan begynne å reparere seg selv igjen.

Lydighetstreningen går også framover. Sist gang på kurset var alle hundene ute hele tiden. De måtte ligge på hvert sitt pledd ved siden av føreren mens de ventet på sin tur. Alfred tok som vanlig oppstilling og forsøkte å få meg til gjøre noe ved å stirre på meg. Han kan sitte slik leeeeenge. Men denne gangen måtte han gi tapt, og før kvelden var omme lå han som en krøll og slappet av mens de andre jobbet :-) Det var fint å se. Håper han inntar den posisjonen enda raskere neste gang! Dette må vi øve på! Vi sliter litt med "stå"-en. Han gjør det fint nært ved meg. Han stopper på kommando når han er i bevegelse og når vi begge er i bevegelse. Han kan til og med innta posisjonen fra sitt og ligg. Men når han er et stykke unna meg, da gjelder det tydeligvis ikke. Hmmmm, gruble, gruble. Det er greit sånn, med hund som hobby. Det er alltid noe å jobbe med :-) 

Onsdag 26.Desember

Hei alle sammen. Alfred begynner å bli frisk.

På den andre siden så er vi desverre nå nesten sikre på at Alfred er rammet av meningitt / tollersjuke. Til tross for dette så ser det nå veldig lovende ut og vi tror at han kommer til å bli frisk ! Jippi !

For tiden får han 5mg kortison pr. døgn og dette fungerer veldig bra, men vi vet foreløpig ikke hvor lenge han skal gå på denne dosen og evt. når vi kan avslutte medisineringen.

Som følge av den stigende formkurven så har vi kunnet delta på mer og livet har fått mer innhold. Vi har f.eks begynt på lydighetskurs sammen med 7 andre tollere fra nærområdet og har vært så heldige å få Ellinor og John Ketil som instruktører. Kjempegøy. Alt tyder på at denne økte aktiviteten også har en positiv effekt på helsa og at vi er inne i en skikkelig "god sirkel". Alfred takler utfordringene bra og har merkbar fremgang mellom hver kurskveld :-)

Lydighetskuret har hitill vært veldig bra. Instruktørene er grundige og fokuserer på gode grunnferdigheter som fundament til videre trening. Vi håper at det fortsetter i samme gode stil.

Lørdag 8.Desember

Denne Lørdagen var vi invitert på tollertreff på Ler. Elisabeth var arrangør og fikk god hjelp av Johanna som bl.a var dommer.

Det var lagt stor vekt på det sosiale, noe som ble understreket med servering av kaffe, gløgg, klementiner og pepperkaker.

Det var en veldig trivelig dag med mange morsomme og utfordrende øvelser som satte både hund og fører på prøve. Vi fikk se mange artige situasjoner, samt eksempler på at folk kanskje ikke kjente hunden sin så godt som de trudde selv.

Øvelsene det ble konkurrert i var; "Hva liker hunden min best", "Spis så mange pølse-slalomporter som mulig når føreren trur at dette er feil", "Hinderløp for hund og fører" og "Presissjonskasting av dummy".

Leah i energisk apport etter hinderløpet..

..å avleverer elegant til fattern.

To fulle menn ? ...ja man kan jo begynne å lure :-)

Alle ekvipasjer som var møtt opp for dagen. F.V; Johanna m/ Remus, Elisabeth m/ Emil, Wenche m/ Alfred, Elisabeth m/ Decoy, Leah m/ fører, Henrik m/ Jing og Geir m/ Ricci.

Søndag 2.Desember

I dag var Alfred på sin første skitur. Dvs. vi skulle ha ski på beina og Alfred skulle gå sammen med oss uten å angripe eller apportere skiene. Dette gikk fantastisk bra. Etter bare noen få stavtak var dette å anse som en vanlig luftetur, og ingen skulle tro at denne hunden hadde sydsvenske strand-gener i blodet.

Etter en "lang" skitur var det godt med en liten rast og en kopp kaffe til mor og far.

Mor og sønn er enig om at dette er en bra ting å gjøre på en Søndag.

Mandag 12.november

Vi har enda ikke fått stilt noen diagnose på lille Alfred. Heldigvis fungerer han fint om dagene. Han er kvikk og opplagt og synes livet er herlig når han får bli med på tur eller bort på besøk. Det er godt å se! Vi skal halvere kortisondosen igjen denne uka og håper det går bra. Kunsten er å finne den laveste dosen medisin han holder seg frisk på. Dyrlegene mener han bør behandles i minst tre måneder til så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Vi har bynnt å mosjonere litt igjen. Og vi skal være med på lydighetskurs sammen resten av toller-gjengen gjennom vinteren. Gleder oss veldig!!! Er innstilt på å ta det som det kommer med hensyn til formen til Alfred. Men håper selvfølgelig at han bare blir bedre ettersom tiden går.

Testikkelen ligger dessverre på samme sted som tidligere, dvs i lyske-kanalen. Men det har vi fått perspektiv på nå etter han ble syk. Det er tross alt "bare" en skjønnhetsfeil, hverken farlig eller ubehagelig for hunden. Det gjør absolutt ingenting bare lille vennen blir frisk igjen!

Ellers er det gode nyheter også. Søster Migo ble BIR Valp på utstillingen i Malmø i helgen! Gratulerer så masse! Det er morro å følge med på hvordan søsknene gjør det i utstillingsringen. Vi gleder oss til å se bilder på hjemmesiden til Digby Tollers når de får oppdatert. Er den lille prinsessa lik vår egen Alfred enda tro?

Onsdag 24.Oktober OPPDATERING

Alfred er desverre ikke helt frisk nå om dagen, og det har vært sånn en stund nå. Vi vet desverre fortsatt ikke helt sikkert hva det er som feiler han. Dette er jo selvsagt fryktelig kjedelig for Alfred, å spesielt vansklig blir det når han får medisin som gjør at han føler seg friskere enn han egentlig er, for trening blir det lite av for tiden.

Vi (og veterinærene) gjør det vi kan for å finne ut av problemet og håper at vi snart har en frisk hund som kan bli med på trening. Vi kan hvertfall love at den første dagen vi stiller på trening så har vi med oss en hund som er VELDIG KLAR !

Mandag 1.Oktober KLIKKERKURS

Jaja, da var kurshelgen over. Jeg hadde skyhøye forventinger og gledet meg veldig i forkant. En helt helg med intruktør og en gjeng andre hundeeiere som var like ivrige som meg bare MÅTTE bli helt supert. Og jo da, instruktøren var flink og til og med værgudene var på vår side. Men jeg hadde nok lagt lista litt for høyt og kan nok bare innrømme med èn gang at jeg er litt skuffet.

Først et lite hjertesukk. Det er ikke pent av meg, men det bare MÅ ut... På slike intensive kurs med ca halvparten teori skulle det vært innført aldersgrense på deltakerne. Vår yngste deltaker var omkring ti år (i følge med sin mor selvfølgelig). Hun krevde enormt mye oppmerksomhet og avbrøt instruktøren med sine historier fra hverdagslivet HELE tiden. Jeg så nesten rødt tilslutt! At ikke moren hadde vett til å si fra om at nok var nok fatter ikke jeg... Jeg fikk iallefall bekreftet at jeg har fått med meg grunnferdighetene som denne treningsformen bygger på ut fra de bøkene jeg har lest hittil. Jeg hadde håpet vi kom litt lengre slik at vi kunne lært mer om kriteriesetting og kjeding av atferder. Men det må jeg nok enten lese mer om på egen hånd eller melde meg på et kurs som går grundigere til verks.

Selve treningen gikk ok. Jeg har brukt klikker endel i innlæringen på Alfred. Så han vet godt at det kommer en godbit når han hører den velkjente lyden. Jeg liker derimot å legge kommando på øvelser etterhvert som de er ferdige, i motsetning til klikker-entusiastene som hele tiden bygger på den frivillige atferden. Noen av argumentene kjøper jeg, men synes ikke alt ser hensiktsmessig og effektivt ut. Så noen rendyrket klikkerhund vil ikke Alfred bli, men jeg tar med meg endel av metodene tankene bak.

Vi forsøker å få til et fast grep

En annen hyggelig overraskelse var at kurset ble holdt på samme sted som Canis-gjengen har sitt lager av varer. Oi oi oi, det var som juleaften :-) Vi kunne handle det vi ville ha og fikk til og med rabatt. Det ble både ny sporsele, kløv (som han er for liten til å bære enda), apportbukk i plast (de er ikke like gode å tygge på de:) og et par dingser for å trene "hold fast" med. Det ble ingen billig affære. Fakturaen kommer vel i morgen. Jeg tror det er best jeg skynder meg å hente posten. Hvis ikke får jeg vel aldri sette min fot i en utstyrsbutikk alene igjen :-)

Jeg håper det dukker opp flere kurs utover høsten og vinteren med gode instruktører. Jeg kunne godt tenkt meg å fått trent endel lydighet før neste sesong. Dessuten liker jeg best kurs som går over flere uker sånn at man får tid til endel egentrening mellom kurskveldene. Slik kan man få hjelp og veiledning underveis i treningen. Arti å følge med på utviklingen til de andre i gruppa også. Jeg får nok holde øynene åpne slik at vi ikke går glipp av noen interessant.

Ellers, til de som måtte lure på det; Alfreds testikkel er fremdeles på frifot. Det ser ikke ut som om den flytter på seg lengre heller. Så jeg tror nok ikke den kommer til å falle på plass. Synd men sant :-( Men han er jo verdens søteste uansett da. Han sjarmerer absolutt alle han møter med det sukkersøte uttrykket sitt. Han er bare helt skjønn!! Og nå begynner han å "våkne" også. Energinivået har økt ganske mye de siste ukene. Han elsker å gå tur og trene. Heldigvis har han fortsatt den gode apetitten som gjør det enkelt å belønne for fin oppførsel. Og hvem bryr seg vel om baller når man ikke ville byttet han bort for alt i verden uansett??? 

W:)

Tirsdag 25. September