Da er vi ferdig med ei fantastisk uke i Verdal´n. Det har skjedd så mye at det er vanskelig å sitte her og oppsummere, men det viktigste sitter fortsatt.

Kurset startet Lørdag 26. Juni på Rinnleiret der vi holdt hus i den gamle militærleiren til det Nordenfjeldske Dragonregiment. Første dag var det ingen hunde aktivitet, men vi ble delt opp i ternings- / godkjenningslag og kvelden gikk med til å bli kjent med instruktør og lagkamerater.

Vi startet med rundering, der første økta bestod i og gi en pekepinn på hva som var status på hver enkelt ekvipasje. Tilbakemeldingen var klar og tydelig: “her må vi sjå å kom oss videre”.

Første steg var å legge bort alle løsbitt og sette på bringkobbel. Jeg hadde pakket sekken selv så brinkobbelet  lå trygt og godt hjem på Lundåsen, men heldigvis hadde Bajas ett til overs som han gladelig lånte bort.

Sist vi prøvde fastbitt så var dette helt uinteressant, så den siste tida har vi brukt litt tid på å bli vant til dette. Denne tilvenningen ser ut til å ha hjulpet, for det er nesten komisk hvor raskt han tok bittet og hvor god forståelse han fikk for dette ila. veldig kort tid.

Etter at bringkobbelet var sånn høvelig innarbeidet fikk Martin (vår fantastiske instruktør) ett innfall om at vi skulle kjøre på med full rundering. Det var så utrolig gøy ! Alfred som bare har rundert 4-6 slag tidligere, og nesten ingen tomme slag, runderte som om det var det eneste han hadde gjort. Jeg skal ikke spekulere i hvor langt vi runderte, eller hvor langt vi kunne ha rundert hvis vi ikke hadde hatt en middag å rekke, men det var lengre enn jeg hadde drømt om og det holdt hvertfall til godkjent C rundering og anbefaling for B godkjenning i år.

Etter denne oppturen i runderingsløypa ble det litt fokus på spor og moment trening. Det var tid for gæmmalspor og melding på gjenstand.

Vi begynte med innlæring på spor som var nesten døgngamle. Det var ganske gøy å se hvor lett alle hundene markerte på så gamle spor. Alfred slo veldig lett på sporet og fulgte det greit. Det er både krevende og uvant og gå så gamle spor, så det skal mindre forstyrrelser til før han avbryter sporgangen for å sjekke ut ting som foregår rundt han, men han tar opp sporet igjen og fullfører så her trengs det bare litt mer trening og erfaring.

Melding på gjenstand var og er ett lengre lerret og bleke. Jeg er ikke i tvil om at den innlæringsmodellen som Martin benytter er veldig bra, og at vi snart er i mål, men det er ikke til å komme fra at jeg fikk også en leksjon i planlegging og tilrettelegging av trening. Det er vel vanskelig å se for seg at man kan gå på trynet så mange ganger uten at det skyldes hunden i seg selv. Så for andre som har lignende utfordringer foran seg, unngå; løpetisper i samme teig, gjenstander som inneholder leker / pipedyr, gjenstander som kan apporteres, for rask progresjon i treningen, for lange økter og brinkobbel som kan hekte seg bak foten... huff.

På tross av litt uflaks så har hunden altså lært noe; vi har fått opp interessen for gjenstander og vi har sett at gjenstander i runderingsløypa har større sjans for å utløse ønsket handling enn hva som er tilfellet med moment trening på åpen gjenstand.

Den beste sporopplevelsen fikk vi på spor som var 7-8 timer. Her viser han en fantastisk tydelig og konsentrert sporgang samtidig som han har ett fast og fint drag i lina. Jeg kjente hårene reise seg i terrengskiftene og hadde sikkert ett smil som gikk rundt hele hodet.

Gjenstander er ikke fult så kult, han stopper på gjenstandene men dekker som regel ikke. Det er også tydelig at han bruker 5-15 meter etter gjenstandene før han har full konsentrasjon igjen. Dette skal vi legge oss på minnet, for evt. sportap på tilvarende gamle spor vil sannsynligvis komme i denne fasen. Alt i alt har jeg stor tro på sporet, vi har så vidt jeg vet ikke gått over noen gjenstander og kombinasjonen rundering og sportrening så tett inntil hverandre har gått overraskende bra.

Det ble også gått ett mer formelt “godkjenningspor” som var den siste brikken C godkjenninga. Dette sporet var ca. 300m og 2 timer. Alfred var en smule ukonsentrert og gikk mye sekundært, men det ble bedre etterhvert, og halvveis ut i sporet ble konsentrasjonen og sporgangen så bra som det kan forventes på ett så ferskt spor. Hvertfall med tanke på at vi ikke har trent spor på lengre tid en jeg vil innrømme. Vi kom oss til slutten og kunne krysse av enda ett punkt på lista vår. 

Siste dagen ble det også tid til ett teigsøk. Det er lenge siden vi har prøvd dette nå, og det er tydelig at de øktene med rundering vi har hatt i mellomtiden har økt fokuset på hva som skal skje. Nå er han faktisk på jobb når vi er ute å går, men han nøler fortsatt litt med og følge opp markeringene på eget initiativ. Det er greit å komme i gang med dette som tross alt er noe av det viktigste vi holder på med, det gjelder både hundens erfaringer og at vi som førere blir vant til å bruke hodet litt. En morsom avslutning på ei fantastisk uke.

Selv om det har vært mange flotte opplevelser med egen hund, og det utgangspunktet vi nå har for videre trening overgår forventningene med hestelengder, så har mesteparten av tiden gått med på å trene andres hunder. Helhetsinntrykket av kurset kunne rett og slett ikke blitt så bra om det ikke var for at vi hadde ett lag med så mange fantastiske mennesker og hunder.

Sist men ikke minst en stor takk til instruktør Martin Bøe. Det er dessverre unntaket at man får en instruktør som har en filosofi som matcher så bra med min egen, og som i tillegg har god innsikt i adferdslære og forklarer uoppfordret hvorfor vi gjør som vi gjør.

Takk til alle for ett veldig bra kurs !